følg oss

Sentralbord: 928 00 333 (08.00-16.00)

 > SEO Blogg  > Tekstforfatter til skriftlig markedsføring – få 10 tips formidlet på en kreativ måte
En mann med en lyspære til hode løper nedover veien der bilene kjører. Til høyre kan man lese "Få 10 tips – Kreativitet i skriftlig markedsføring".

Tekstforfatter til skriftlig markedsføring – få 10 tips formidlet på en kreativ måte


Sliter du med å skrive kreativt i din markedsføring? Eller finner du ikke riktig tekstforfatter til ditt prosjekt? Da er du ikke alene! Selv blant profesjonelle er det få som lykkes. Det kryr av tips på Internett som teoretiserer over emnet, men hva hjelper det..? Her er guiden som tar deg gjennom noen av kreativitetens hemmeligheter og viser resultatene i praksis. Når alt kommer til alt handler kreativitet i tekstforfatting om å skape, ikke fortelle hvordan du kan skape noe.

Tenk på en gang du lyktes med noe som du hadde jobbet hardt for. Prøv å huske alle sanseinntrykk og hold på dem! Hvorfor? Det kan være et startsted for kreativ tenkning i skriftlig arbeid, enten det dreier seg om skriving på generelt grunnlag eller markedsføring. Denne artikkelen handler om deg og den kreative tekstforfatteren som finnes på innsiden, og derfor er det viktig at du er i en kreativ modus .

    • Hva følte du?
    • Hva tenkte du i øyeblikket
    • Hadde du en spesiell følelse i kroppen din?
    • Klarer du å hente den følelsen av medegang akkurat nå?
    • Klarer du å gå opp denne setning-trappen og komme til topps mentalt?

Den analytiske hjernehalvdelen din er en vaktbikkje som ikke lar det kreative barnet få leke. Hva må så gjøres for at din hjernes vaktbikkje skal ta en pause? Er det en teknikk slik som ovenfor eller noe annet?

Når du er klar kan vi kan reise sammen. Tenk på meg som ditt fremtidige «jeg» som guider deg frem til den kreative tekstforfatteren. Men før det kan skje må vaktbikkja nøytraliseres. All right, bra! Du kan luske den i håret til den sovner.

Ok! Er du klar?

Før jeg skrev dette innlegget leste jeg mange andre innlegg som skulle fortelle meg hvordan jeg skulle markedsføre kreativt. Problemet med alle disse var at de beskrev hvordan det skulle gjennomføres på et teoretisk nivå. De viste ikke hvordan det fungerte i praksis.

Nå er det tid for nok et innlegg. Istedenfor å prøve å kvalifisere til norgesmesterskap i kjedelig teoretisering, skal jeg være praktisk. Så da blir spørsmålet: Hvis jeg var ditt fremtidige «jeg», hva ville jeg tipset meg om?

Her skal jeg fokusere på selve skrivingen og strukturen på teksten, samt forskjellige kreative strategier du kan bruke for å lykkes med å skrive tekster på en kreativ måte. I dette blogginnlegget fokuserer jeg på det skrevne ord i form av markedsføring, men de samme teknikkene kan brukes i andre former for kreativ utfoldelse.

Faktisk er dette innlegget i seg selv så kreativt at Kreativitetspolitiets sikkerhetstjeneste har skrevet en rapport om hendelsen allerede før du vet at du har utført den. Rapporten, om ditt firma, kan du lese helt til slutt i innlegget. Ok, da setter vi i gang før vaktbikkja våkner.

RELEVANT LESNING: Blogging som digital markedsføringsstrategi

INNHOLD:

  1. Historier fremfor data
  2. Forfatt enkle tekster!
  3. Alle forfattere trenger tilbakemelding!
  4. Bruk metaforer som ikke er klisjeer!
  5. Skriv som om du pusler et puslespill! – Hermeneutisk tilnærming
  6. Pass på tekstens struktur!
  7. Fokuser på leseren!
  8. Vær ærlig!
  9. Spill på leserens følelser!
  10. Diskuter produktet med leseren din!
  11. Bonus: Det er intet nytt under solen

1. Historier fremfor data!

Det var en gang et norsk SEO-byrå som het SEO-blogg. De hadde et litt annerledes syn på det å forfatte tekster for markedsføring av bedrifter enn andre aktører i bransjen. De ønsket å være mer kreative ved å tildele blogginnleggene gode historier.

Et gjennomgående tema i bloggen var deltagelsen til Munter og Amper. De var to skikkelser som gikk på en rød løper gjennom hele nettstedet. Eller skulle det kanskje være «som en rød tråd gjennom hele nettstedet»…? Gjennom disse karakterene ble innholdet i alle fall fortalt gjennom et annet synspunkt.

«Those who tell stories rule the world”

Sitatet har sin opprinnelse fra de innfødte i USA. Som du sikkert har hørt mange ganger er historiefortelling en effektiv måte å engasjere folk på, og det finnes en vitenskapelig forklaring på det.

Forskning viser nemlig at det er følelsessentere i hjernen som aktiveres når vi hører gode historier (kilde). Videre utløses hormonet oxytocin, som også av og til omtales som kjærlighetshormonet på folkemunne.

Fordi historier engasjerer oss, egner de seg mye bedre enn for eksempel statistikk eller tall til å kommunisere et budskap. Dette er absolutt noe vi kan bruke til vår fordel som tekstforfattere. Tenk deg at du skal skrive om fattigdommen i Afrika. Tror du at du vil få mest suksess ved å prate om hvor mange som rammes av en sultkatastrofe eller ved å plukke ut en av disse historiene og beskrive den i detalj?

Svaret er opplagt: Ved å beskrive en spesifikk historie vil flere folk bli følelsesmessige involvert og dermed bry seg. Når detaljene er på plass føles det mer virkelig og nært, og vi får lettere empati med personene i historien. Hvordan kan du presentere en historie fremfor tall, statistikk og forskning?

Neste gang du har tall eller statistikk som skal presenteres for noen, kan du prøve å starte med en relevant historie. Deretter kan du underbygge historien med tallene og statistikken.

Så langt er det greit! I eksempelet ovenfor er vi allerede plassert i konteksten «fattigdom i Afrika» Derfor er det ikke helt uventet at du konverterer data fra sultkatastrofen om til en historie med en person i den samme sultkatastrofen. Her kan du egentlig bare plukke ut en hvilken som helst person og fortelle historien til personen.

Men så tar vi det et skritt videre…Hva hvis du trenger en historie som må tas «fra løse lufta» og hvor historien ikke nødvendigvis gir seg selv?

OK, så hvordan kan vi komme opp med historier hvis vi selv føler at vi ikke har opplevd noe som er relevant, og vi ikke aner hva historien skal dreie seg om. Ja, da kan vi ta en historie som ligner og forandre litt på den! Eller…ta en hvilke som helst historie og tilpasse den. Gjør en brainstorming til du finner en historie som passer. Poenget er at man må begynne et sted. Deretter kan du justere historien slik at den inneholder de momentene som fungerer best til situasjonen. Dette kan ta litt tid, men det er ofte forskjellen på gode og eksepsjonelle tekster.

Se på den lille historien under tips 2. Tror du den er sann? Spørsmålet er «feil», og det spiller ingen rolle så lenge den fungerer. Du burde heller spørre: «Er den fengende og illustrerer det den skal på en god måte?». Hvis svaret er «nei», har jeg gjort en dårlig jobb. Dersom svaret er «ja» har jeg lykkes med å forfatte teksten på en god måte.

2. Forfatt enkle tekster!

«Use short sentences» – Ernest Hemingway

Jeg startet min tekstforfatter-karriere for 20 år siden på et «community College» i California, Hayward. Jeg var en 20 år gammel student som nettopp hadde meldt meg på et skrivekurs for manusforfattere. Jeg trodde det var viktig å imponere med store ord, men sannheten var nøyaktig det motsatte.

Læreren av dette kurset hadde kun en positiv ting å si om hele manuset mitt: «The fact that you choose a plot from 1500th century Norway with The Black Death as a major part of the plot made it interesting». Resten, sa hun, var bare nonsens.

Det er flere ulemper med å bruke for avansert og tungt språk, spesielt når du skriver for å markedsføre. For det første kan det føre til at du utelukker en del av kundegruppen fordi de rett og slett ikke skjønner hva du skriver. For det andre kan det føre til at folk ikke orker å lese fordi de synes det er tungt. Vi lever i en verden som allerede er overfylt med informasjon. Hvem vil bruke tid på å lese noe som er kronglete skrevet når de attpå til ikke får betalt for det?

3. Alle forfattere trenger tilbakemelding!

Tenker du på negativ kritikk når jeg sier «tilbakemelding»? Du er ikke alene. Det er ganske vanlig. Negativ, så vel som positiv kritikk, er en viktig del av tilbakemeldingen til deg som tekstforfatter. Alle som noen gang har jobbet med kreative tekster vet det. Det samme gjelder i markedsføring som er kreativt vinklet. Vi kan ikke bli bedre dersom vi bare får skryt. Vi kan på den måten få et mer objektivt perspektiv på idéene våre, og velge bort det som ikke fungerer.

Det er likevel verdt å huske på at positiv tilbakemelding også er viktig. På den måten blir du mer klar over dine egne sterke sider. Det er nødvendig for å strategisk kunne velge å skrive på en måte som fremhever dine sterke sider som forfatter. Den kjente tekstforfatteren David Ogilvy uttrykte følgende:

“I am a lousy copywriter, but I am a good editor. So, I go to work editing my own draft”.

Dersom han ikke hadde hatt denne innsikten, er det godt mulig han ikke hadde vært forfatter. Kanskje ville han sammenlignet seg med andre forfattere og trodd at han brukte for lang tid til å komme frem til en god ide.

I de tilfeller der du ikke har muligheten til å få noe tilbakemelding, vil jeg anbefale deg å legge fra deg teksten i noen dager for å få et mer objektivt perspektiv. Dette bør du forresten gjøre uansett. Det blir da lettere å se teksten slik en leser ville sett den. Det kan til og med føre til at du får helt nye og andre idéer.

4. Bruk metaforer som ikke er klisjeer!

Har du nese for å identifisere når en metafor er en klisje? De fleste forfattere har øyne i nakken for sånt, men for et utrent øye går det ikke alltid som fot i hose. I de to foregående setningene har du 4 eksempler på metaforer som er klisjeer.

En metafor er et uttrykk som betyr noe annet enn det vi faktisk sier. Det vi sier er altså et bilde på det vi mener. Hvis uttrykket er klisje, har det blitt brukt så mange ganger at det ofte mister sin effekt som et virkemiddel i skrivingen. Å bruke nye, friske metaforer som du selv finner på kan være et kraftig virkemiddel for deg som tekstforfatter.

Dersom vi lager lengre metaforer, kan de fort fungere som mini-historier. Husker du eksempelet mitt i innledningen med vaktbikkja og det kreative barnet? Der har du et eksempel på det.

Se på de to beskrivelsene nedenfor.

Venstre og høyre hjernehalvdel fungerer som kritiker / analytiker og følelsessenter / kreativitet. I de tilfeller der den kritiske hjernehalvdelen er dominerende, er den ofte et hinder for den kreative hjernehalvdelen.

Venstre og høyre hjernehalvdel er som en vaktbikkje og et lekent barn. Vaktbikkja er så overbeskyttende i rollen som barnets vokter at barnet ikke får utfoldet seg når vaktbikkja er til stede.

En av disse er en teknisk beskrivelse, og den andre er en metafor. Hvilken av disse er lettest å forstå? Hvilken av disse er mest visuell? Hvilken er mest interessante å lese? De fleste ville nok svart den siste versjonen fordi den får oss til å bruke den høyre hjernehalvdelen ved at vi ser bildet for oss. Den siste er, som du sikkert gjettet, metaforen.

5. Skriv som om du pusler et puslespill – Hermeneutisk tilnærming

Å skrive en tekst er som å pusle et puslespill. Det er mange brikker som må sorteres og legges på riktig plass. Du kommer ikke nødvendigvis til å starte på begynnelsen. Kronologi har lite for seg i prosessen med å lage den perfekte kreative teksten til markedsføringskampanjen din.

Fordelen med å forfatte fremfor å legge puslespill er at du har mulighet til å forme brikkene akkurat slik du ønsker. Vanskeligheten ligger i at du må bevege deg frem og tilbake mellom mikro og makroperspektiv. Med andre ord: helheten påvirker detaljene som igjen påvirker helheten. På denne måten blir teksten en levende organisme som er med på den litterære evolusjonen. Du er Gud, og teksten din er skaperverket som er i konstant endring.

La meg forklare dette med hermeneutisk tilnærming. Tenk deg at du skal møte en venn du ikke har møtt på 10 år. Du vil ha en oppfattelse av hvordan personen er. Dette kalles en førforståelse. Når du møter personen vil førforståelsen blandes med den faktiske opplevelsen av personen og dette danner grunnlaget for en ny og oppdatert førforståelse.

Denne prosessen gjentar seg gjennom hele møtet ditt med vennen. Etter en times tid vil sannsynligvis forforståelsen din ha endret seg mye, men endringen var basert på tusenvis av små prosesser. Slik er det, ifølge denne tilnærmingen, for alle prosesser i livet.

Denne innsikten hjelper oss til å skrive bedre fordi vi ikke trenger å være så strenge på førsteutkastet vi skriver. Som forfattere kan vi kalkulere med at 80 prosent av det første innholdet som skrives vil forkastes eller oppgraderes til noe bedre senere. Samtidig er det nødvendig å skrive disse uferdige idéene ettersom de igjen trigger andre idéer.

6. Pass på strukturen!

Jon Youshaei er en ung og talentfull skribent som blant annet har jobbet med markedsføring for mange store bedrifter og har skrevet for Forbes. Han har en modell han kaller APSA (Attention – problem – solution – action) som hjelper folk til å tenke strukturert i forhold til hva som er målet med markedsføringen. Det finnes mange versjoner av det samme konseptet, men kjernen er ofte den samme. Når man forfatter tekster for å markedsføre et produkt, burde man følge disse fire stegene, sier Youshaei. Du skal få se litt nærmere på disse i detalj her.

Vinn leserens oppmerksomhet (Attention)

«Det var en gang. Innenfor den gangen var det et kjøkken. På det kjøkkenet satt julenissen, og han var død».

For denne innledningen fikk jeg skryt på ungdomskolen fordi det startet så fengende. Norsklæreren min trodde hun skulle lese et eventyr. Eventyr med «det var en gang…» hadde hun lest før, men denne gangen tok hun feil.

Innledningens viktigste funksjon er å svare på leserens spørsmål: Hvorfor skal jeg lese dette? Derfor er innledningen noe av det vanskeligste å skrive. Tittelen har mye av den samme funksjonen og er om mulig enda vanskeligere.

I innledningen finnes det ingen fasit på hvordan du skal fange oppmerksomheten. Det kommer veldig an på bransjen du skriver i og målgruppe du henvender deg til. Selv har jeg hatt suksess med å lage innledningen så kreativ og annerledes som mulig i forhold til resten av innholdet. Kanskje man kan fortelle en relevant historie eller skildre noe? Fortelle en vits eller lage en metafor som beskriver et poeng er noen andre muligheter. Synes du jeg gjorde en bra jobb med å fange oppmerksomheten din i dette innlegget? Jeg hadde satt stor pris på om du kommenterte i feltet etter innlegget i forhold til dette.

Se på denne filmen:

Hvordan fanger de oppmerksomheten din her…? De fanger den ved å presentere en barnestemme på en voksen mann, og ikke nok med det. Det er i tillegg en gjengleder. Denne kontrasten gjør at vi våkner opp fra halvslumringen på sofaen.

Forklar problemet som produktet løser! (Problem)

Problemet i reklamen er i dette tilfellet ganske likt med det som fungerer som å fange oppmerksomheten: Nemlig barnestemmen. Han har et problem fordi en barnestemme ikke inngir like stor frykt som en voksen mann sin stemme. Og som gjengleder er respekt alt.

En vanlig feil i markedsføringen er at man bare presenterer løsningen, men glemmer problemet. Glemmer vi å presentere grunnen til at kunden trenger produktet, er det fare for at han / hun ikke får kjenne på kroppen at denne løsningen virkelig trengs.

Youshaei poengterer at mange selskaper «spiller Jeopardy med kundene sine». Han sikter da til at de gir folk en løsning på problemet, også blir det opp til kunden å finne «spørsmålet», som i dette tilfellet betyr hvorfor de trenger det aktuelle produktet.

Han gir et eksempel på en reklame for en Samsung notebook som kun snakker om prosessor kraft og ytelse. Dette er altså løsningen på problemet, og meget kjedelig å se på. Reklamen sier ingenting om hvorfor dette trengs. En annen reklame for Chromebook tar utgangspunkt i en datamaskin med masse feilmeldinger og treghet. Deretter viser de Chromebook og hvor flott og effektivt alt fungerer.

“If I’d asked customers what they wanted, they would have told me, ‘A faster horse!'” – Henry Ford

Henry Ford er som kjent oppfinneren av bilen. Før de første bilene kom på begynnelsen av 1900-tallet, var kun hester tilgjengelig som transportmiddel. Folk hadde derfor ingen forutsetning for å tenke seg til konseptet «bil». Med sitatet ovenfor kan vi forstå at det er vår jobb å forutse behovet til kunden før de faktisk vet det selv. I de tilfeller der kunden er usikker på, eller ikke vet, hvorfor produktet trengs, er det enda viktigere at det klargjøres.

Dersom du jobber innenfor utvikling av teknologi som vi bruker i hverdagen, vet du at et behov må skapes før det kan fylles.

Presenter løsningen på problemet! (Solution)

Hvis vi kommer tilbake til videoen med gjenglederen er løsningen her et djuice abonnement for folk som sender mye SMS. Vi må anta at dersom denne gjenglederen kommuniserer utelukkende pr. SMS, vil han måtte benytte seg av svært mange tekstmeldinger. Han vil derfor kunne spare masse penger.

I denne reklamen er jo både problemet og løsningen en spøk, men vi ser at løsningen som djuice kommer med, sparer denne gjengledere for masse penger. Altså er ikke veien lang til å tenke at du også kan spare penger på det samme.

Oppfordre til action

Helt på slutten av reklamesnutten med gjenglederen ovenfor ser du at djuice oppfordrer til å ta action ved å si: «Sjekk ut alt om billige SMS på djuice.no». Ofte glemmes en lignende oppfordring til action i slike reklamer. Kanskje de som lager reklamen tenker at alle skjønner at du må gå til firmaets nettsted.

Kanskje stemmer det, men poenget er ikke bare om folk skjønner det eller ikke. Det er den som markedsfører sin oppgave å fortelle den potensielle kunden hva slags action han / hun skal utføre for å gjøre det reklamen oppfordrer til (kjøpe produktet). I en slik type reklame kan vi si at desto mindre publikum må tenke og fundere på egenhånd, desto bedre.

Det finnes selvfølgelig forskjeller i forhold til hva som er målet ditt med markedsføringen og hva slags produkt du markedsfører. I et innlegg som dette, er det kanskje ikke like viktig å oppfordre til en veldig spesifikk handling. Det er fordi målet kan være noe annet enn i djuice-reklamen som du så ovenfor.

For eksempel kan målet med dette innlegget være bevisstgjøring rundt tjenesten og merkevaren. Eller rett og slett vise at vi er gode tekstforfattere. Ettersom djuice er et såpass etablert konsept, er det rimelig å anta at målet med reklamen er å selge flere abonnement. Da blir en oppfordring til action enda viktigere. Hva er min oppfordring til action i dette innlegget? Finner du den?

7. Fokuser på leseren!

Hvorfor tror du jeg i innledningen snakket om at du skulle komme i en kreativ modus for å lese og lære av denne artikkelen? Svaret er ganske enkelt: Du er mest interessert i deg. Du er i alle fall ikke interessert i meg, for du kjenner meg ikke. Gjennom å si at jeg var ditt fremtidige selv som skulle inspirere deg, forsøkte jeg å lage en forbindelse mellom deg som leser og meg som tekstforfatter. Dette kunne skje bevisst eller ubevisst. Om jeg lykkes vet bare du.

Med mindre du er en kjendis, er det best å fokusere på leseren og dens behov når du skriver. Det betyr også at du i hovedsak burde bruke «du» og ikke «dere» når du henvender deg til kunden. Det viktige er at leseren får følelsen av at du henvender deg direkte.

8. Vær ærlig!

«Ærlighet varer lengst» sier vi ofte på norsk, men finnes det flere fordeler enn å ikke trenge å huske hva du har snakket usant om?

Dersom folk merker at du snakker usant, vil de ikke stole på deg. Dersom de ikke stoler på deg, vil de i alle fall ikke kjøpe noe fra deg. Så enkelt kan det oppsummeres. Etter min erfaring er en generell feil veldig mange gjør å undervurdere andre mennesker. Vi burde i utgangspunktet anta at folk skjønner minst like mye som vi selv gjør. I alle fall til vi ser noe annet.

9. Spill på leserens følelser!

Det er lettere sagt enn gjort. Spesielt når det gjelder tekstforfatting rettet mot å markedsføre kreativt. Generelt vil man ha flere virkemidler å spille på når man markedsfører produkter gjennom bilder, og enda flere dersom man bruker film. Vi må derfor ta på oss «den kreative hatten» og tenke ekstra hardt.

Det første du må gjøre er å identifisere hvilken reaksjon du vil at leseren din skal ha. Eksempler er å trykke «like», dele artikkelen, kommentere eller kjøpe et produkt. Deretter kan du prøve å finne ut hvilken emosjonell tilstand som vil gjøre at personen foretar valget du vil fremprovosere. Så må du formulere ord, setninger, bilder og historier som går i retning av å fremkalle denne følelsen. Igjen: Det er lettere sagt enn gjort, og derfor skal vi prøve oss på noen eksempler.

Ettersom vi ikke har all verdens tid på å vekke leserens følelser, er det kanskje lettest å bruke allerede etablerte historier og karakterer. Eksempelvis kunne du laget en vits ut ifra en av karakterene i Game of Thrones.

Det andre, mer tidkrevende, alternativet er å lage en historie eller karakter helt fra bunnen av. Dersom du har lest flere av innleggene fra SEO blogg har du kanskje fått med deg at både Munter og Amper (de to lyspærene som kommenterer innimellom) er med i alle innleggene. Dette er et eksempel på karakterer vi har laget selv.

Men som forfattere må vi ikke nødvendigvis lage karakterer for å spille på leserens følelser. Ved å vise at vi forstår personens frustrasjoner og problemer viser vi sympati gjennom teksten. Dette kan gjøre at leseren føler seg forstått.

Her kommer et eksempel. Husker du at jeg snakket om at jeg tok et kurs for tekstforfattere i USA, California? Du husker kanskje også at det var meget lite vellykket? Her viser jeg indirekte at jeg skjønner hvordan dette føles. Jeg kunne også forklart enda mer ved å gå i detalj og være mer direkte på at jeg også har hatt følelsen av å ikke lykkes som forfatter. Dersom den som leser teksten har opplevd noe lignende, vil det sannsynligvis skape en følelse av at «forfatteren skjønner meg».

Dersom du skriver en e-post, kan du bruke såkalte trigger-ord i emnefeltet som sannsynliggjør at leseren åpner e-posten. Eksempler er: mystisk, eventyraktig, deprimerende osv. Fordi tiden er knapp, får ord som kan fungere som triggere for følelser en sentral rolle for tekstforfattere som ønsker å markedsføre et produkt.

En veldig effektiv strategi er å la leseren selv komme til den konklusjonen du ønsker at han / hun skal komme frem til. Ingen liker å bli overkjørt. Dette kan relateres til alt i livet: Hvis en person du snakker med selv kommer frem til en konklusjon, er det mye mer sannsynlig at personen gjennomfører idéen i forhold til om du forteller at det burde gjøres. For å benytte deg av denne strategien, kan du legge frem en del faktaopplysninger og dokumentere de. Dette kan trolig lede personen til å komme frem til det samme som du allerede har konkludert med.

10. Diskuter problemer med produktet ditt!

Dersom produktet eller tjenesten du leverer har en svakhet burde du snakke om det. Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og håpe på at kunden ikke legger merke til mangelen. I de tilfeller der du selv er oppmerksom på den, vil også kundene potensielt kunne legge merke til det. Det er kun et spørsmål om statistikk: Hvor stor er den prosentsatsen av kunder du mister på grunnlag at du feier ulempene under teppet.

Faktisk kommer det flere positive ting ut av at du tar opp problemene. For det første viser du ærlighet som jeg snakket om i tips 8. For det andre får du nå en mulighet til å fortelle leseren / kunden hvorfor et gitt argument ikke er gyldig, eller hvordan et problem kan løses. Ved å belyse dette fremstår du som en bedrift som ligger et steg foran, fremfor en bedrift som ikke er ærlig.

Det er intet nytt under solen

8 personer sitter ved et bord å ser på en knute. Alle har armene på bordet og sitter helt stille med blikket fremover.

Det er ikke alltid like lett å finne på noe nytt.

Da har jeg holdt det jeg lovet: Jeg har gitt deg 10 tips i forhold til å forfatte kreative tekster i markedsføringen. Her kommer et bonustips til deg.

I dag er det meste gjort. Vi kan skape nye ting, men det blir stadig vanskeligere. Heldigvis er det nesten ubegrenset med måter plot, tema og historier kan settes sammen på. Det vil derfor aldri skje at alt er helt brukt opp. Poenget mitt her er rett og slett bare: Du trenger ikke alltid skape noe nytt, og mest sannsynlig vil du aldri klare å skape noe som er helt nytt.

Resirkuler gamle idéer! Gjør litt om på dem! Du kan til og med låne historier fra andre forfattere og sette de inn i en ny sammenheng i forhold til produktet du skal markedsføre. Da jeg skrev dette innlegget fikk jeg masse idéer. Ved første øyekast var de mine. Men ikke en eneste gang skjedde det at jeg Googlet idéen og fant ut at ingen hadde skrevet noe om dette. Ja, kanskje med unntak av Kreativitetspolitiets Sikkerhetstjeneste nedenfor, da.

Vil du komme i gang med kreativ tekstforfatting eller bloggskriving? Kontakt oss for en uforpliktende samtale i dag.

Konklusjon

Rapport fra Kreativitetspolitiets Sikkerhetstjeneste:

«Natt til lørdag ble et mistenkelig forsøk på kreativitet og humor i markedsføringen av et norsk selskap oppdaget av Kreativitetspolitiets Spesialstyrke. Mye tyder på at et annet norsk firma, SEO-blogg, har oppfordret og kanskje til og med deltatt i forbrytelsene. Det er naturlig å anta at mistenkte nå er godt bevæpnet med verktøy og evne til å tenke nyskapende. En rapport skrevet av SEO-blogg ble funnet på åstedet.

Rapporten handler om å bruke kreativitet i tekstforfatting og markedsføring, og hvordan vi kan gjøre dette rent praktisk. Artikkelen tar ikke for seg SEO-relaterte emner. SEO-blogg viser blant annet hvordan du kan bruke historier og spille på leserens følelser for å lykkes i markedsføringen. Videre drøftes strategiske valg som for eksempel at man skal skrive enkelt, få tilbakemelding på det man skriver og være ærlig. Artikkelen kan være en start for tekstforfattere til å komme i gang med kreativitet i markedsføring og ansees derfor som meget farlig».

LITTERATUR:

Joshua Van De Brake: The Science of Storytelling: Why We Love Stories Everyone loves a good story.

Greg Strandberg: 5 Reasons Books are Like Puzzles, and How This Can Help You Write Better

Niels Ebdrup: Hva er hermeneutikk?

Steve Harvey: The power of emotional marketing: Once more with feeling

Beth Hill: The Editor’s Blog